Klinisk relevant effekt av paracetamol ved artrose er ikke dokumentert. Kunnskapsgrunnlaget avspeiler ikke den omfattende bruken av paracetamol i befolkningen. Det er konklusjonen i en oppsummeringsartikkel publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. 

Paracetamol er et velkjent og lett tilgjengelig legemiddel. Hovedindikasjonen er milde til moderate smerter, ofte i muskel- og skjelettapparatet.

Med bakgrunn i økende popularitet i befolkningen har norske forskere gjort en ­litteraturgjennomgang for å evaluere effekten av paracetamol sammenliknet med­ ­placebo ved fire vanlige smertetilstander.

Relevant litteratur ble identifisert gjennom et litteratursøk i databasene Embase og Medline for perioden 1.1.2007–15.9.2017. Kunnskapsgrunnlaget omfattet randomiserte kliniske studier, systematiske oversikter og metaanalyser som sammenliknet effekten av paracetamol med placebo ved spenningshodepine, migrene, uspesifikke korsryggsmerter og artrosesmerter.

Når paracetamol ble sammenliknet med placebo var «number needed to treat» for relevant smertereduksjon i størrelsesorden 10–20 for spenningshodepine og 5–10 for migrene. Studier hvor paracetamol er gitt i prodromalfasen til migreneanfall finnes ikke. Ved akutte uspesifikke korsrygg­smerter var det ingen statistisk signifikante forskjeller i smertereduksjon mellom paracetamol og placebo, men det er knyttet usikkerhet til om optimal paracetamoldosering kunne ha gitt andre resultater. For pasienter med artrosesmerter i kne eller hofte var paracetamol statistisk signifikant bedre enn placebo, men forskjellen var så liten at den ikke er klinisk relevant.

Forskernes konklusjoner er at effekten av paracetamol ved spenningshodepine, migrene og uspesifikke ryggsmerter i beste fall er beskjeden, sammenliknet med placebo . Klinisk relevant effekt av paracetamol ved artrose er ikke dokumentert. Kunnskapsgrunnlaget avspeiler ikke den omfattende bruken av paracetamol i befolkningen.

Kilde
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 6: 31–5.